Artikkel 1: Øving og flytsone

Av: Bente Illevold

Slik jeg ser det er øving er et fag og dermed også noe som må læres, og dette kan fort bli glemt litt av oss som dirigenter og pedagoger. Ofte kan man høre utsagn som «Gå hjem og øv på dette», uten at det forklares hvordan man skal øve, og kanskje uten et mer velbegrunnet hvorfor enn «du må lære deg dette». Da trenger man som musikant noen gode teknikker for å få til meningfulle øvingsøkter som fører til utvikling. Jeg har funnet en definisjon av øving jeg liker godt, hentet fra Otto Szende og Mihaly Nemessury:

«Øving består i kritisk vurderte og korrigerte sekvenser av gjentakinger. Gjentakingen må være bevisst og styrt av vår fulle oppmerksomhet for at den skal kunne kalles øving.»

Dette kan kanskje virke litt skremmende og voldsomt på mange, men budskapet beskriver et gjensidig forhold mellom kvalitet og kvantitet, preget av full konsentrasjon og nøyaktighet. Dette kaller vi for effektiv øving. Kort og godt; hvordan bli bedre med bruk av minst mulig tid – en strategi som nok er ønskelig for de fleste.

Personlig ser jeg ser på øving som en forskningsarena med flere lag og nivåer, der hvordan bli bedre, hva fungerer og hvorfor fungerer det er mine viktigste tilnærminger. Dette deler jeg igjen inn i tre ulike faktorer: fysisk/motorisk (det tekniske), musikalsk fokus og forståelse (hvorfor gjør jeg det jeg gjør?), og kommunikasjon/formidling (konsertforberedelse og samspill). Dette gjør jeg for å skape situasjonen mer interessant, og sørge for at jeg er aktiv i hode mens jeg øver. Jeg vil unngå at øvingen blir det jeg kaller «bevisstløs repetisjon», altså ting som foregår på autopilot uten at du egentlig er konsentrert om det du gjør. Kanskje tenker du på arbeids- eller skoledagen, kanskje vandrer tankene til TV-programmer eller middager? Det er mange digresjoner vi må unngå for å skape meningsfulle øvingsøkter. Her er tips til ulike ting du kan legge ekstra fokus på når du øver, slik at hjernen ikke har tid til å vandre av sted:

Fokus på lyd/klang: Hvor aktivt lytter du til eget spill, og hvordan øver du for å skape den klangen du ønsker?

Fokus på kroppslig følelse: Er du tilstede i din egen kropp mens du øver, legger du merke til hvordan det kjennes ut når du spiller slik du ønsker?

Organisk pust: Er pusten din en naturlig del av spillet, eller er det noen hindringer/stopp? Kan du sanse luftstrømmen din fysisk?

Fokus på teknikk: Fingre/armer/tunge, hvordan fungerer teknikken, hva virker og hva må utvikles?

Fokus på helhet: Har du en organisk opplevelse av eget spill der kropp, pust, teknikk og instrument er ett?

Oppmerksomhet mot nyanser: Hvordan påvirker små fysiske justeringer ting som klang og ansats?

Eksperimentere med fraseringer: Hvordan endres musikken når du endrer betoninger og frasevalg, hva liker du best?

Jeg skiller også mellom det å spille og det å øve. Det å spille er noe jeg kan kose meg med, der jeg spiller igjennom etyder, sanger eller repertoar jeg allerede kan. Her kan jeg fokusere på å skape musikk og gode fraseringer i øyeblikket. Er jeg heldig vil jeg kanskje oppnå en tilstand vi kaller for flow, eller flytsone på norsk - der man er fullt og helt tilstede i det man holder på med og mister opplevelse av tid og sted. Dette er kanskje det optimale vi som musikere og musikanter kan oppnå – og det føles helt fantastisk! Begrepet ble først lansert av psykologen Mihaly Csikzentmihayi, og har følgende beskrivelse/oppskrift:

Et klart mål: Bestem deg for hva sluttresultatet skal være og sett tydelig mål.

Full konsentrasjon: Du må ha fullt fokus og konsentrasjon på oppgaven som skal gjøres.

Balanse mellom utfordringer og ferdigheter: Dine evner og ferdigheter bør være tilpasset oppgaven.

Forstyrret tidsopplevelse: Opplevelse av tid og sted forsvinner og du lever i øyeblikket.

Selvbelønning: Aktiviteten er givende i seg selv, slik at du slipper å anstrenge seg. Det gir deg tilfredshet bare å utføre oppgaven.

Opplevd kontroll: Du opplever at du har kontroll på oppgaven, både fysisk og psykisk. Du er ikke redd for du skal mislykkes.

Handlinger sammenflettes: Alle aktivitetene i oppgavene har en naturlig forbindelse. Du opplever at handlingene har en mening, og at hver handling bygger videre på den forrige.

En følelse av indre balanse: Du får en følelse av indre ro hvor stress og bekymringer ikke er tilstedeværende.

Hentet fra: https://www.experis.no/kunder/om-experis2/nyheter/news/flytsonen-slik-presterer-du-best-149602

(03.04.2020)