ARVEGODS VALDRES: – En stil jeg håper ungdommen setter pris på

Tekst: Stein Åge Johansen - Avisa Valdres

VALDRES: Jan Erik Helleren, musikksjef i Korpsnett Norge, opplyser at nå er det deadline for arrangørene, og at både Philip Hannevik, Bjørn Magne Nyhagen og Rohan Marius Sandemo Fernando er i rute. De har påtatt seg å arrangere hver sin tradisjonsslått slik at den blir tilpassa både skolekorps, janitsjarkorps og brassband.

Halling etter Ulrik i Jensestogun

Philip Hannevik forteller at han har valgt seg halling etter aurdalsspellemannen Ulrik Jensestogun (1850-1919).
– Etter mye lytting fikk jeg «fot» for denne enkle melodien – to små 6-taktermelodier som jeg har bygd ut til et arrangement for korps, forteller Hannevik, som opplyser at han har brukt mye tid til å lytte gjennom folkemusikk fra Valdres i løpet av siste året. Det har vært mye vakker musikk å høre på, og han betegner folkemusikkarkivet på Valdres Folkemuseum som et skattkammer.

Langeberglåtten

Bjørn Magne Nyhagen har valgt seg ut Langeberglåtten. En av grunnene til at han valgte nettopp denne slåtten, er at familien har lite småbruk rett under Langeberg i vestre Bagn, forteller han. Langeberglåtten er en lydarslått, og blir oftest framført på langeleik. Slåtten finnes i ulike varianter og blir spilt på flere måter. Av langeleikspillere fra Valdres, har disse gjort CD-innspillinger av den: Elisabeth Kværne, Knut og Ole Aastad Bråten og Lise Lunde Brennhagen. Gamle opptak av Olav Snortheim ble for noen år siden utgitt på CD på plateselskapet ta:lik. Det finnes også flere andre gamle opptak i folkemusikkarkivet på Valdres Folkemuseum.

Gammelt sagn

Nyhagen forteller at sagnet om huldra på Langeberget er kjent i flere varianter i valdresbygdene. I 1848 var organisten, komponisten og folkemusikksamleren, Ludvig Mathias Lindeman, på ferd gjennom Valdres for å samle folketoner. På denne ferden fikk han fortalt sagnet slik av langeleikspilleren Ragnhild Viken, ifølge tekstheftet til Elisabeth Kværnes album «På Langeleik»:

«Det var ein gong ein syndag, som folket skulde til kyrkje her ute i Bagn (i Sør-Aurdal), då fekk de høyre so fine leik so ljoma ned i frå fjelle tett ova kyrkja. Dei lyde då på denne leiken o gløymde dei skull lyde på Guds ord i kyrkja, endå dei sjølve sågo dæ va Huldra so sto o stuta. Men so kom presten ut, ska du tru, då va´n inkje blaut, han lydde også lite fyst, og tytte inkje det va so for stygt hældan, men han bidde ´kji lengi før´n bandstøyfte Huldre so ho stufte ende ned tå fjelle, men ingin såg kor det vart tå henne».

Forskjell på langeleik og blås

– I korpsarrangementet har jeg brukt sekvenser av ulike varianter, blant annet for å tilrettelegge slåtten til blåseinstrumenter, forteller Nyhagen. - Siden det er vanskelig å få et korps til å låte som en langeleik, har jeg prøvd å lage liggetoner som et bakteppe til melodien. Disse blir satt an med jevne mellomrom – tonene blir både i dur og moll – og vil iblant dissonere. Slik har jeg prøvd å få fram langeleikeffekt i korpsarrangementet.

Takknemlig for samarbeid

Nyhagen opplyser at i prosessen rundt Arvegods-prosjektet til Korpsnett har alle tre arrangørene hatt et fint samarbeid med folkemusikkarkivar Elisabeth Kværne.
– Hun har bidratt med gode forslag til slåtter som kan egne seg for blåsere, samt mange gode råd og tips, så vi som har arrangert musikken skylder henne en stor takk, forteller Nyhagen.

Rotnheims-Knut

Rohan Marius Sandemo Fernando har valgt å lage et arrangement over en valdresvariant av Rotnheims-Knut. Som navnet tilsier er Rotnheims-Knut fra Hallingdal, men Sandemo innrømmer at etter å ha hørt et opptak av slåtten med Olav Moe fra Vestre Slidre, falt han for den fengende melodien og etter hvert falt også arrangementet på plass.

Lokal versjon

Det var to avgjørende faktorer for valget. Det ene var Olav Moes framføring av melodien som gikk rett inn i hjertet hans.
– Slåtten – en halling – er drivende god, og det er lett å ta seg sjøl i å trampe takta etter denne musikken, sier Sandemo.Den andre faktoren var sjølsagt at Olav Moe, i likhet med Sandemo, kommer fra Vestre Slidre. Sandemo ønsket å bruke musikk fra traktene der han trådde sine barnesko.

Mange varianter

Sandemo forteller at hallingen Rotneims-Knut finnes i mange varianter på Vestlandet, i Hallingdal og i Valdres, og handler om stordanseren og kjempekaren Knut Skaga fra Gol. Knut skal ha vært en dugende danser, og særs god på hallingkast. Denne dansegleden høres også i melodien.
– Jeg har tatt utgangspunkt i Olav Moes versjon av Rotnheims-Knut, opplyser Sandemo. Moe (1872-1967) kom fra Vestre Slidre og var en kjent spellemann i Valdres, men også Norge for øvrig.

Møtte Grieg

Som 25-åring dro Moe på kappleik i Bergen. Her møtte han på Edvard Grieg, som visstnok skal ha sagt til ham:

«Du må fara kring og læra alt du kan av desse slåttane og halde dei ved like reint og ekte, for dei må vera grunnlaget for all framtids tonedikting i Noreg».

Etter dette begynte Moe i likhet med andre spellemenn i tiden å samle slåtter og framføre disse på konserter. I 1904 ble Moe kalt inn til repetisjonsøving, og møtte her på komponisten Johannes Hanssen. Det sies at Moes versjon av Rotnheims-Knut var inspirasjonen til Hanssens sidetema i Valdresmarsjen.
– I mitt arrangement har jeg sneket inn et skøyeraktig sitat fra nettopp Valdresmarsjen med denne historia i tankene, opplyser Sandemo.

Spennende prosjekt

Sandemo forteller at han starta prosjektet med å høre gjennom mye musikk. Han hadde hele tida et ønske om å finne musikk fra Vestre Slidre, og med litt hjelp av Bjørn Magne Nyhagen fant de fram til Olav Moe sin versjon av melodien. For det måtte bli en Valdres-variant.
– Siden arrangementet skal brukes av blant annet skolekorps har jeg gitt musikken en litt mer moderne form – en stil som jeg håper ungdommen setter pris på. Jeg har beholdt melodien, men gitt låten et mer funky og groovy komp som jeg håper fenger ungdommen, avslutter Rohan Marius Sandemo Fernando.

Lenke til Arvegodsoppslagene i avisa Valdres finner du her: