Nyheter  Onsdag 15. april 2020

Grunnleggende marsjering - begrepsforklaringer

I disse filmene brukes det en rekke begreper som kanskje er ukjente for mange av dere. Da kan en oversikt over begrepene, og betydningen av dem, være kjekt å ha. Ord og uttrykk som brukes lanseres her etter hvert som filmene blir tilgjengelige.

Begrepene som benyttes i serien kan være uvante for en del av dere. Vi har derfor laget denne oversikten med begrepsforklaringer og mer utfyllende tekst som et supplement til filmene.

Enkelte begreper brukes lite, men kan være nyttige å vite om, andre går igjen flere ganger. Felles for disse er at de står beskrevet i den generelle delen.

Andre begreper er i større grad knyttet til enkeltfilmene titler, og der har vi valgt å forklare disse for hver film. Der står det også mer utfyllende tekst som kan knyttes til innholdet i den enkelte filmen.

GENERELL DEL:

Eksersis – begrep som brukes om innøvingen av alle bevegelser og posisjoner i SLO / Sluttet orden.

Sjefskauker – sjefskaukeren, en musikant bakerst i korpset, roper ut kommandoer når korpset er under marsj, og det skjer i tett samarbeid med tamburmajoren foran korpset. Sjefskaukeren bør være en høy person som kan holde oversikten, og ha visuell kontakt / se tamburmajorens bevegelser.

Sjefskakk – sjefskakken er den trommeslageren som er ansvarlig for alle oppslag og igangsettelser der det er trommene som skal lede an. Som regel teller sjefskakken opp med to slag på stikkene i tempo før oppslag. Sjefskakken er enten plasser sentralt i første rode (begrepet rode omtales i Film 6) dersom korpset har egen signaltrommerekke, eller i den ordinære trommegruppen (normalt midt i korpset) om korpset ikke har signaltrommerekke.

SLO / Sluttet orden – begrepet bør være kjent for alle som har gjennomført militærtjeneste. Oversatt til musikkorps-språk kan man aller enklest forklare det med at det omfatter alt som har med marsjering å gjøre fra oppstilling til ferdig gjennomført. Hensikten med sluttet orden er å lære hvordan man skal opptre korrekt når man bærer uniform. SLO handler om holdning, samtidighet, presisjon og nøyaktighet i bevegelsene. God SLO bidrar til å styrke korpsets samhold, fellesskap og miljø.

Tamburmajor – tamburmajoren er den personen som leder korpset under marsj. Tamburmajoren er plassert foran korpset og bruker tamburstokk og eventuelt verbale kommandoer for å gi korpset ordrer for eksempelvis start (marsjantredelse), holdt (holdtesteg), oppslag og svinger. Det er tamburmajoren som stiller opp korpset.

FILM 1: INNLEDNING

Film 1 er en ren introduksjon til serien, og begrepene som omtales i denne filmen behandles grundigere i de øvrige filmene.

FILM 2: HVIL – SKJERPET HVIL

  • Hvil – hvilestillingen er den første av de tre posisjonene musikanten kan stå i mens korpset er i SLO. Hendene skal være bak på ryggen, over korsryggen, med strake fingre og tomlene opp. Venstre hånd skal ligge over den høyre. Om man holder på et instrument i den ene hånden, fortrinnsvis den venstre, skal bare den ledige, fortrinnsvis den høyre, bak på ryggen. Bena skal ha en fotlengdes avstand mellom seg.
    • Kommandoord fra skjerpet hvil: Hvil
  • Skjerpet hvil – skjerpet hvil er som hvil, men armene holdes ned langs siden med tomlene inntil siden. Om man holder et instrument i den ene hånden skal kun den ledige hånden ned langs siden.
    • Kommandoord fra hvil: Korpset
    • Kommandoord fra grunnstilling (todelt): På stedet (første del av bevegelse armene)- hvil (andre del av bevegelse venstre ben)

FILM 3: GRUNNSTILLING

  • Grunnstilling – grunnstillingen er utgangspunktet for alt som har med marsjering å gjøre. I grunnstilling er hælene samlet, og det skal være en knyttneves avstand mellom skotuppene. Ryggen er rak og hodet litt opp og fram. Hendene skal være lett knyttet og holdes ned langs siden av benene. Fingrene skal holdes inn mot buksen med tomlene fram og inntil buksesømmen. Om musikanten har et instrument i den ene hånden, er det kun den ledige hånden som skal ned langs benet. Fra skjerpet hvil skal venstre fot løftes inntil høyre fot og så ned i bakken, mens høyre fot holdes i ro (og motsatt om man skal fra skjerpet hvil til grunnstilling).
    • Kommandoord fra skjerpet hvil: Rett

FILM 4: SAMTIDIGHET, PULS OG OVERGANGER

  • Samtidighet – det ligger i ordet at det handler om presisjon i bevegelsene. Når aller gjør det samme helt på likt er det lett å imponere omgivelsene.
  • Puls – all innøving av bevegelser og kommandoer bør, for ikke å si må foregå i puls / fast tempo. Det er avgjørende for å oppnå presisjon og samtidighet. Kommandoene som gis fra tamburmajor, sjefskaukeren og sjefskakken må foregå i puls.
  • Overganger – bevegelsene mellom de ulike posisjonene. Disse bevegelsene kan være helt avgjørende for resultatet, og er en viktig del av arbeidet med å øve inn god SLO. Hvordan skal foten eller armen bevege seg mellom posisjonen grunnstilling posisjonen hvil for eksempel.
  • Taktstokk – en solid rundt stokk, over en meter lang, og gjerne med beslag nederst for tydelig markering av taktslagene. Må ikke forveksles med taktstokk i betydningen dirigentpinne. Taktstokken gjør det enklere som musikantene å holde lik puls. Alternativet er at en trommeslager markerer slagene på ei skarptromme, eller at man spiller av lyden fra en metronom over et høyttaleranlegg.

FILM 5: FERDIG – RIST LØS

  • Under kommando – når korpset er under kommando skal det være helt stille og det tillates ikke småprat, forstyrrelser osv. Musikantene skal kun stå i ro og se opp og fram.
  • Rist løs – når kommandoen «rist løs» blir gitt kan musikantene få slappe litt av og de er ikke under kommando. Da er det litt fri, det er tillatt å bevege litt på armer og ben, men høyre fot skal stå i ro så man ikke mister innrettingen.
    • Kommandoord: Rist løs
  • Ferdig – når kommandoen «ferdig» blir gitt skal musikantene tilbake under kommando, og det skal være stille igjen.
    • Kommandoord: Ferdig

FILM 6: OPPSTILLING – BLOKK – RODER – REKKER

  • Blokk – et korps som er oppstilt kalles en blokk, blokken består av roder og rekker.

  • Rode – roden er den horisontale (sidelengs) linjen med musikanter (se illustrasjon under)

  • Rekke – rekken er den vertikale (bakover) linjen med musikanter (se illustrasjon under)

Roder og rekker ill

FILM 7: INNRETTING OG AVSTANDER - del 1

  • Innretting - det er tamburmajoren som bestemmer senter av korpset ved innretting.
  • Oddetallsrekker - korpset har (mest vanlig) 3 eller 5 rekker i oppsettet. Da er det musikanten i midten i tet (rett bak tamburmajor) som bestemmer innrettingen bakover i korpset.

  • Partallsrekker - korpset har (mest vanlig) 4 eller 6 rekker i oppsettet. Da er det musikanten i rekken til venstre for senter (tamburmajoren) i tet sett forfra som bestemmer innrettingen bakover i korpset.

  • Innretting i dybde - De som går i rekken bak «innrettingsmusikanten» i tet er ansvarlig for innretting i dybde. Det vil si at de har ansvar for avstand holdes mellom hver rode bakover.

  • Innretting til side - Alle i tet har ansvar for innretting i side. Det er de som må sørge for at det er lik avstand mellom hver rekke sidelengs, og som må holde den under marsjering. Alle andre som går bak skal rette inn fremover på disse.

Artikkelen oppdateres fortløpende