Nyheter  Mandag 31. januar 2022

Arvesølv - norsk korpsmusikk fra glemsel til konsertsal

Målet med prosjektet Arvesølv er å gi nye generasjoner musikanter og dirigenter muligheten til å bli bedre kjent med den store kulturskatten vi har av eldre, originalskrevet norsk korpsmusikk.

Arvesolv ill 4

De fleste som er noenlunde interessert i korpsmusikk har nok hørt om Johannes Hanssen og Oscar Borg. Noen har kanskje også hørt om Ragnvald O. Vik og Ole Olsen. Men hva med komponister som Heinrich Ahl, Friedrich August Reissiger, Teodor Olaus Hilde, Ole Hjellemo, Adolf Hansen, Alfred Evensen? Felles for disse, og mange flere med dem, er at de har komponert korpsmusikk som er i ferd med å helt i glemmeboka. Til og med Oscar Borg og Johannes Hanssen har verk som er i ferd med å forsvinne ut av bevisstheten til korpsfolket, og som ikke lenger finner veien til konsertsalene.

Nye generasjoner korpsmusikanter og dirigenter kjenner i stadig mindre grad til repertoaret som ble spilt i korpsbevegelsens barndom. Mange har selvsagt hørt om Farre-kartong, men utgivelsene der er bare en flik av alt som ble komponert og framført. Store mengder med store og små konsertstykker, eller feiende flotte marsjer for den saks skyld, er i ferd med å gå i glemmeboka. Det ønsker vi å gjøre noe med. Derfor har vi i Korpsnett Norge tatt mål av oss til å få fram igjen tidligere tiders originalskrevne norske korpsmusikk fra glemselen og inn i konsertsalene igjen.

- Det kan være mange årsaker til at den gamle musikken er i ferd med å forsvinne i et glemselens slør, sier styreleder i Korpsnett Norge, Morten Skaarer. - Et viktig element er nok at det som er lett tilgjengelig er det som lettest blir satt opp på repertoaret. Da går man gjerne til den nyskrevne, moderne musikken som forlagene satser mest på i dag. Og så har jo besetningene endret seg gjennom tidene. Korpsene så ganske anderledes ut for 100 år siden enn de gjør i dag, så de gamle komposisjonene trenger kanskje en del tilpasninger for å fungere godt for moderne besetninger.

En egen arbeidsgruppe er opprettet og den består i første omgang av Morten Skaarer, Jan Eriksen, Roger Wille Fjeldet og Niels K Persen. Musikksjef i Korpsnett Norge, Jan Erik Helleren, er prosjektleder og gruppens sekretær. Arbeidsgruppa har startet opp arbeidet med å kartlegge og prioritere oppgaver i det som relativt sikkert blir en omfattende jobb.
- Forsvarets musikk og Musikkbibliotekforeningen er også koblet på som samarbeidspartnere for prosjektet, og flere kan komme til etter hvert, opplyser Helleren. - I første omgang har arbeidsgruppa valgt å fokusere på en gruppe komponister de mener har vært særlig viktige for korpsbevegelsen i den tidlige perioden, og musikk som kan være like relevant å framføre i dag som den gang. Ut fra det materialet som finnes der skal det velges ut noen stykker som vi ser for oss kan få nytt liv. Men før musikken kan løftes fram igjen, må det også gjøres et arbeid med rettighetsavklaringer, og helt sikkert en god del arbeid med å få notene lesbare i en del tilfeller. En del kan nok være "falt i det fri"* med tanke på rettigheter, men det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle, avslutter Jan Erik Helleren.

Arvesølv-prosjektet er kommet i gang med støtte fra Musikkens studieforbund.

_______________________________
* Offentlig eiendom (engelsk: public domain) er også et begrep som brukes om åndsverk og fotografiske bilder som ingen har enerett til å råde over (opphavsrett til), enten fordi den opprinnelige rettighetshaveren selv har unntatt det fra rettsreglene om slik enerett, eller fordi verkets alder har overskredet grensen for hvor lenge noe kan være rettighetsbundet. I norsk rett kan begrepet offentlig eiendom virke noe misvisende, da råderetten normalt ikke overføres fra den opprinnelige rettighetshaveren til offentligheten, men snarere faller bort. I avtalesammenheng brukes derfor ofte begrepet «falt i det fri». Et mindre brukt uttrykk for public domain er allemannseie. I Norge bortfaller opphavsretten til åndsverk normalt 70 år etter utløpet av rettighetshaverens dødsår, eller 70 år etter utløpet av det året åndsverket første gang ble publisert dersom rettighetshaver ikke er identifisert i publikasjonen.

Kilde: Wikipedia